Registrert: Sep 2001
Vokste opp i:
Innlegg: 169

Skolegangen til 3 TCKs

v/ redaksjonen, IBANytt 1995, nr. 4

Nyhetsbrevet har stilt tre TCKs 3 spørsmål om deres skolegang:
(1) Hvor har du gått på skole?
(2) Hvordan opplevde du skolegangen?
(3) Hvilken betydning har den hatt for deg?

A.
Navn: Hildegunn Skare
Alder: 26 år
Yrke: studerer psykologi (embetsstudiet)

(1)
Førskole - Norge, Bergen
1.klasse - USA
2.klasse - Bangladesh (Home schooling)
3.klasse - Nepal (Internatskole)
4.klasse - Norge, Bergen
5.-6.kl. - Nord-strand
7.-9.kl. - Kristelig Gymnasium. Videregående samme sted.

(2) Skolegangen utenfor Norge var overveiende positiv, med unntak av året med atskillelse fra foreldrene. Å være annerledes og i en konstant tilpasningsprosess var totalopplevelsen av skolegangen i Norge.

(3) Hvorfor akkurat psykologi? Kanskje mine erfaringer har gitt antenner som spesielt tiltrekkes dit.
Merker f.eks. egen interesse for tema som har med kultur og tverrkulturelle erfaringer å gjøre.

B.
Navn: Foretrekker å være anonym
Alder: 27 år
Yrke: Sykepleier

(1)
1.-2.klasse - Stavang-er
3.klasse - "Garasje-skole" i Nairobi, åtte elever
4.-6.klasse - Norwegian Comm. School, Nairobi
7.klasse - Stavanger
8.-9.klasse - Norwegian Comm. School, Nairobi
1.gym. - Kvitsund gymnas
2.-3.gym. - Stavanger

(2) Opplevde tiden i 4., 5. og 6. klasse som spesielt tøff. Ble mistrodd av en lærer, noe som etterhvert førte til at jeg så på lærerne som fiender. I denne perioden lærte jeg å stenge av følelser. Det ble en brå overgang til 7.klasse i Norge. Ble akseptert, fikk venner, men følte meg veldig annerledes. Tilbake i Kenya igjen opplevde jeg 8. og 9. klasse som en tid nærmest isolert fra omverdenen. Men jeg må få poengtere; skolegangen utenlands var helt spesiell. Til tider koste vi oss enormt og opplevde en sterk samhørighet.

(3) Tilpasningsdyktighet og kontroll over egne følelser er resultater av denne type skolegang. Jeg har lært mye om krefter i mennesket, om fellesskap og viktigheten av å stå sammen. Ute var vi nødt til å være venner. Initiativ og oppfinnsomhet vil jeg også tilskrive denne erfaringsbakgrunnen.

C.
Navn: John Willy Rudolph
Alder: 53 år
Yrke: Adm.dir., Kopinor

(1) 1.kl. - Hønefoss/Jevnaker
2.kl. - Tønsberg/Brooklyn, New York
3.kl. - Waxahache og Dallas, Texas. Deler av 3.kl. fulgte undervisning fra Calvert Correspondent School med faren som lærer.
4.-7.kl. Den norske skole, Kobe (Bodde i vertsfamilie i uken, andre i helgen).
1.real - Første halvdel undervist hjemme av sin søster. Dro så til Norge.
2.-3.real - Lillestrøm
4.-5.real - Sandefjord

(2) Har vel tenkt, og hørt fra mange, at det var rart at jeg lærte noe i det hele tatt! Svært viktig for trivselen var at jeg fikk velge skole selv. Det var mitt valg - ikke noe far og mor bestemte. Dessuten lærte jeg å utvikle mine skriveevner i tiden jeg bodde i vertsfamilie, og gikk på den norske skolen i Kobe. Både mor og far skrev ukentlig, og jeg skrev tilsvarende mye.
Det største sjokket var å komme til Norge som 14-åring. Nesten ingen av mine forestillinger om Norge stemte!

(3) All brevskrivingen utviklet skriveevnen min, noe jeg har hatt stor nytte av senere. Det fikk også betydning for valg av studier, som religionshistorie og sosialantropologi. Begge er jo sammenlignende fag, noe jeg lærte tidlig. Det gav meg også et tverrkulturelt ståsted.

Kontakt forumansvarlig vedrørende dette innlegget