Registrert: Nov 2003
Vokste opp i:
Innlegg: 5

"Third Culture Kid" - begrep til besvær?

”Third Culture Kids” – begrep til besvær?

Historikken
David C. Pollock brakte Third Culture Kid-begrepet til Norge da IBAN (nå: NORUT) første gang inviterte han (1993). (Hele foredraget hans fra den gang finner du under portrettet av David på denne hjemmesiden - anbefales!). Mange her på berget tror derfor at det er Davids ”oppfinnelse”. Det er det ikke. Han forteller selv i foredraget at det ble skapt av den amerikanske sosiologen Ruth Useem, professor ved Michigan State University , en gang i 1950-årene. Men definisjonen vi kjenner er Davids:

“An individual who having spent a significant part of the developmental years in a culture other than the parents’s culture, develops a sense of relationship to all of the cultures while not having full ownership in any. Elements from each culture are incorporated into the life experience, but the sense of belonging is in relationship to others of similar experience.”

Fenomenet:
Da Ruth Useem studerte hvilke forandringer som skjedde med ”crosscultural workers” i løpet av en utestasjonering, fant hun at største forandringen skjedde med deres barn. De voksne kunne etter oppholdet oftest gli inn i sitt gamle miljø og bli en ”tidligere utenlandsarbeidende”. Barna derimot kunne ikke bli noe ”tidligere utenlandsbarn ”. De var det som miljøet omkring dem hadde gitt dem mulighet til å bli. Dette miljøet hadde verken hjemlandets eller vertslandets kultur, men var en subkultur med kjennetegn fra dem begge, og i tillegg fargelagt av den bransjen foreldrene var tilknyttet. Dette steds-spesifikke oppvekstmiljøet – som til enhver tid finnes bare akkurat der og akkurat da - var det hun kalte ”Third Culture”. Barn fra slike blandingsmiljøer kalte hun ”Third Culture Kid” (TCK).

”Kulturen”:
”Third Culture” er altså ikke en spesifikk kultur som er ens for alle barn med utenlandsoppvekst. En ”Third Culture” kan være ”amerikansk/indisk/diplomati”, ”japansk/britisk/business”, ”norsk/etiopisk/misjon”, ”brasiliansk/tysk/fotball” etc. etc. Fellestrekkene mellom ”Third Culture Kids”, og som gir den gjenkjennelsen hos hverandre som David beskriver i definisjonen, består altså ikke i noen felles ”kultur”, men i en felles erfaring av total utskifting av kulturelt ståsted med etterfølgende total nylæring - minst en gang i formende oppvekstår. Total utskifting og nylæring er TOTAL: Venner, skole, pensum og verdens-sentrum, språk og sjargong, verdier, landskap, mat, lukt, smak, temperatur, påkledning, forbudt, tillatt, høflighet, koder mellom generasjoner og kjønn – ALT.

Psykologien:
Erfaringen handler om å ha hjertet et annet sted, om å være ”dum” og samtidig ha en mengde ubrukelig kunnskap, om å ha et usynlig liv i sitt indre mørke, om å høre til mange steder og ingen steder, om å være fortvilet eller vidunderlig annerledes, være rastløs, fri, ubundet, hjemløs, tilpasningsdyktig, ensom og sosial, andre overlegen og underlegen, kameleon og elefant på samme tid. Felleserfaringen handler også om å samle alle disse, til dels inkompatible størrelsene og erfaringene, til en funksjonell helhet, og å fikse dette stort sett på egenhånd fordi alle støttespillere fra tidligere er skiftet ut. Noen kommer ut av denne prosessen med panser og plate, noen uten. Noen blir som ”seigmenn” og har det helt fint.

Nytten:
For oss som opp til Davids første norgesbesøk i 1993 enda lette etter ord for våre erfaringer, og som så vidt hadde fått øye på at det fantes fellestrekk mellom våre annerledesheter fra ulike kontinenter, kom dette ”Third Culture Kid” som rene løsenordet. For meg personlig var det som å gå fra å være Ingen til å bli Noen. Amøben hadde fått kontur og navn. TCK var ikke et begrep, men en Identitet. Å være en TCK var å få en personlig og sosial tilhørighet igjen.

Ulempen:
De tre bokstavene syntes å romme alle våre forskjelligheter og ble raskt en fellesnevner vi kunne gjøre både oss selv og vår ”sak” synlig med. Dette forutsatte imidlertid at andre skjønte hva bokstavene sto for. Det verken var, eller er noen selvfølge! Fortsatt må begrepet forklares. Forsøk på oversettelser låter ikke bra. ”Tredje kultur” høres ut som ”noe” som har stivnet i fasong en gang for alle. Ettersom ”kultur” i sin natur ikke kan være statisk, blir begrepet med rette kritisert av sosialantropologene i blant oss. Bedre blir det ikke når forkortelsen fornorskes til TeSeKå! Eller i flertall: TeSeKåere.

Konklusjonen:
For meg personlig har begrepet ”Third Culture Kid” og TCK (tisikei) mening. Men takket være hjelpen det en gang ga meg, har jeg det fint også uten. Slik jeg ser det nå, hører det hjemme i et ”stammespråk” i likhet med EEG, PPT, VVS m.v. Utenfor kretsen av innviede har det sine begrensninger. Men noen bedre fellesbetegnelse har vi ikke inntil videre! Poenget er kanskje at det er gjennom opplevelse det kan forstås. Det betegner ikke en kultur, og slett ikke noen ensartet kultur, men en erfaring. Som uttrykk for erfaring vil det fortsatt kunne fungere gjenkjennende, bekreftende og inkluderende for personer med ”similar experiences”. Men til ”misjonering” kommer det til kort.

Arendal 11.01.2005 Berit Dahl.

Kontakt forumansvarlig vedrørende dette innlegget