Registrert: Sep 2001
Vokste opp i: Kamerun, Norge og Tanzania
Innlegg: 147

På Reise i Øst-Afrika

På reise i Øst-Afrika, v/ Dag Bredvei

EN LITEN FØRJULSFORTELLING:

I går var det søndag. Jeg brukte dagen sammen med Joan, Joseph, Moses og Simon Peter og noen av klassekameratene og venninnene deres. Vi satt og dingla med beina fra en murkant på internatskolen de går på. Vakker utsikt, grønt og frodig med bananpalmer og maisåkre. Stedet er Katende, ca.30 kilometer fra Kampala her i Uganda.

Disse barna som møtte meg med store smil og vennlige og åpne ansikter, har ingen steder å feire denne julen. De er 536 elever på denne internatskolen kalt Destiny Boarding Primary School. Nesten alle er blitt hentet av mamma, pappa, bestefar, bestemor, onkel eller tante eller fetter eller kusine. Men ikke disse barna. Joseph på 13 år er størst av dem. Med hes stemme vil han helst snakke om Arsenal, favorittlaget. Han sa : ”I feel so sad inside me!” på spørsmål fra meg om hvordan han har det når han ser at de andre elevene blir hentet hjem til jul, en etter en. Mens vi pratet sammen fikk en av skolejentene beskjed om at faren hennes ventet ved porten. Glad løp hun avgårde.

Moses på 11 år husker mammaen sin. Og han husker godt den dagen han reiste hjem for å delta i begravelsen hennes. Moses har en bestemor i live. I fjor var han hos henne på julaften. Men det var ikke så bra, hun er gammel og syk.

Joan har også en bestemor i live. Hun og søstra skal dit til jul. det er OK.
Joan på 11 år mistet mora da hun var 8, pappaen da hun var 3 år.

Minstemann er Simon Peter på 7 år. Han ble funnet syk og forkommen for et halvt år siden. Han har ikke foreldre, men også han en bestemor, som ikke lenger klarer å ta hånd om ham.

Christine Loy er lærer og sosialarbeider med en luselønn. Hun er alenemor til to gutter. Hun hadde tenkt å feire jul med dem på hjemstedet Jinja. Men de planene må hun droppe. Det er fem barn på skolen som ikke har noen å reise hjem til. Christine blir igjen for å feire jul med dem.

Det er ikke TV og strøm på skolen, Joseph får ikke sett favorittlaget Arsenal i jula.
Men han får feire jul med fire andre som heller ikke har noen å feire jul sammen med - og en lærer som bryr seg om ham.

Chrsitine Loy sier at alle fem skal få en brus hver første juledag, og litt godteri.
Det er det hun har råd til. - Julegave da, spør jeg. - Nei, det har hun ikke midler til.

De skal i kirken sammen, og hun skal lage en god middag til dem.......

Julaften for 2005 år siden var det rom i herberget for en liten familie på tre, de hadde en stall å være i.....

Julaften 2005 er det rom i herberget for Joseph, Moses, Simon Peter og to til som ikke har noen slektninger å feire jul hos. Læreren Christine Loy er engelen som tar seg av dem denne julen tenker jeg i det jeg forlater dem med en tåre i øyekroken.........


KRYSSE VIKTORIASJOEN:

For noen dager siden gjorde jeg det jeg har hatt lyst til lenge, å krysse Viktoriasjoen i den gamle, ærverdige skuta 'Victoria'. det ble en Afrika-opplevelse som jeg rangerer høyt.
Kanskje på tredjeplass. Etter Viktoriafallene i Zimbabwe (1989). Etter feiring av ortodoks jul i Lalibela i Ethiopia (jan.2005).
Men trolig før Robben Island, Axum, Table Mountain og reise med 'kolonitoget' fra Nairobi til Mombasa.

Victoria har den herlige 1958-årgangen og var bygd som en cruisebåt for rikinger i kolonitiden. Den ble kåret til verdens vakreste cruisebåt i sin tid. Nå gar den i passasjertrafikk fra Mwanza til Bukoba i Tanzania.

Overfarten startet kl. ti om kvelden. En av maskinistene viste meg stolt maskinrommet, to kraftige dieselmotorer bygd i Danmark. Skuta har vakre former, ligger dypt i vannet og har tre etasjer (tre klasser). Nederst for den gemene hop, der de sitter tett i tett. Andre etasje er andre klasse med 6 mannslugarer, 3 etasje er for Upper Class med tomannslugarer.

Under stjernehimmelen skimtet jeg flere titalls små fiskebåter. Her fisker de den delikate tilapia-fisken. Kapteinen brukte signalhorn og lyskaster for å gi fiskerne en sjanse til å komme seg unna. Hver dag lander det russiske transportfly som henter denne ettertraktede fisken til restauranter rundt om i Europa.
(Et russisk fly landet i Viktorasjøen for noen år siden. Fiskerne drar ut om kvelden i formasjon, de har små lykter med seg. Piloten trodde lysnene var fra rullebanen til Entebbeflyplass og landet med et digert SPLASH mellom forskremte fiskere)

Før overfarten ble det heist ombord 5 firehjulstrekkere og en mengde sekker med sukker og andre varer. Dette minner veldig mye om hurtigruta.

Etter middag i restauranten, var det å slå av en prat med hyggelige medpassasjerer.
Jeg sov noen timer før ferja nåde første stoppested, Kimunu. Yrende liv klokka halv seks om morgenen. Store mengder sukkersekker og annet gods ble heist ombord.

Innseilingen til Bukoba på vestsiden av Viktoriasjøen klokka sju om morgen var vakker. Knallrød soloppgang, med små fiskebåter i siluett mot den rød-lilla himmelen.
Overfarten med den deilige kvinnen Victoria ble helt toppers.
Neste gang sammen med noen av dere? Og med egen safaribil som blir heist ombord? Gjerne det.
Det er ingen grunn til å avslutte et forhold til Victoria etter kun en natt.
Den duvende kvinnen med de vakre formene appellerer til mye, mye mer.......

Hilsen fra Dag, som drar videre til Etiopia.

Kontakt forumansvarlig vedrørende dette innlegget