Registrert: Sep 2001
Vokste opp i: Kamerun, Norge og Tanzania
Innlegg: 147

Around the world, NEPAL nr.1

AROUND THE WORLD.......Reisebrev nr.1 (20.08.2001)

v/ Ann-Helen Selle Opdal

Over 4 uker har allerede gått siden vi forlot Norge, og det har vært fire svært innholdsrike uker. Det har vært store dataproblemer her på skolen, men de synes nå løst, og vi kan endelig få gitt noen livstegn til gamlelandet.

Barna startet forventningsfulle og spente på skolen for to uker siden, - til en ny og ganske anderledes skoletid enn hva de er vant med fra Lesterud og Mølladammen. Om morgenen møter hele skolen på rad og rekke, det vil si alle 12 med god spredning fra 3-7 klasse, og tre 9.klassinger som utgjør ungdomsskolen. I tillegg skjer det hyppig at noen "slenger" innom for kortere eller lengre tid i løpet av skoleåret. På disse 12 norske, svenske og danske barna er 7 timelærere fra fire forskjellige nasjonaliteter i sving, og i tillegg kommer en svensk ettåring og flere lærerskolestudenter som skal ha praksis i løpet av året. Så det skorter ikke på oppmerksomhet og individuelle fokus det neste semesteret!!!


Det var godt med to ukers østenakklimatisering før hverdagen startet opp. De første dagene i Thailand bar preg av en smule kultursjokk og nervøsitet for å bli syke. Bangkok er en enorm, myldrende, kaotisk og fascinerende by!! Taxisjåføren på vei fra flyplassen kunne fortelle at Bangkok har 10 mill. innbygg., og Thailand har 60. Han fikk seg en god gapskratt da jeg kunne fortelle at i Norge er det totalt skarve 4.


Men varmen var et sjokk selv om Norge viste seg fra sin beste sommerside før vi dro. Heten sto som en vegg, og om en var aldri så nydusjet for n'te gang så begynte svetten umiddelbart å piple fram når en gikk ut av et aircondition rom. For min del grenset det nesten til pusteproblemer iblant!! Ved hjelp av taxi fikk vi sett en god del av Bangoks mylder, - spesielt artig var smugene i Chinatown hvor butikkene ligger tette som hagl med alt sitt mer og mindre delikate vareinnhold, - fra fiskeansikt og hodeløse kjøttkropper til pasta og krydder liggende så langt fram at en må tråkle seg vei mellom.


Deilig og forfriskende var det å forlate storbyen på en lokal airconditionbuss med kurs for den lille badebyen HuaHin. Tre timer gjennom Thailands landskap, - dog slumrende og sovende de fleste av oss, og vi finner det forhåndsanbefalte Pacific Beach Club. Flere leilighetshus bygd som en hestesko med et lagunelignende basseng som snor seg mellom bygningene ned til den hvite stranda. Vi storkoste oss i to døgn der!!!!!!! Trafikken i Thailand er i likhet med resten av østens trafikk-kultur et egnet tema for en hel bok. Man sitter med hjertet øverst i halsen og en kontinuerlig bønn om englevakt, - samtidig som man stadig passerer eksempler hvor beredskapen ikke var tilstrekkelig.


En uke i Thailand var opplevelsesrik, men det var godt å få Nepals fjell og landskap i sikte. Leiligheten vår er liten, men veldig koselig, - og med gjenboere over alt, men som pussig nok ikke oppleves påtrengende. Tvert imot, - det er en daglig fornøyelse å stå på taket og skue utover det yrende livet rundt oss. Temperaturmessig har vi det varmt og fuktig, men ikke så uutholdelig som i Bangkok. Monsunen går snart inn i sluttfasen, og da blir det både tørrere og kjøligere.

Men om en er aldri så forberedt så er kultursjokket likevel et faktum: - var Kathmandu virkelig så møkkete og forsøplet før, var det virkelig så omstendelig og tidkrevende alt som skal gjøres av huslige sysler, var trafikken så ugjennomtrengelig og kaotisk, etc.etc. Bare å holde familien med rent drikkevann er en omstendelig prosess: koke opp vann, la koke i helst 10 min., avkjøle, helle på filter, tappe på flasker, - og sette i kjøleskap!!! Inkludert i husleien er heldigvis Sayla, vår blide og arbeidssomme hushjelp som gjør hverdagen litt enklere for oss tre dager i uka. Tøyet vasker hun sittende på huk på badegulvet, og hun vasker gulv og lager nydelige ris og karry retter. Arbeidsledigheten er stor blant Kathmandus 3 mill. innbyggere, så hun er lykkelig for å ha jobb noen måneder.

For to uker siden dro MANNEN i vårt liv hjem til Norge, - og vi gikk inn i et døgns kollektiv depresjon i stua. Men så lettet tåka litt, og vi er enige om at han er dypt savnet, men vi skal overleve fram til oktober. Tidvis gråtes en skvett av lengsel, men etter bare tre uker her i Nepal trives vi så godt alle fire at vi er enig om at erfaringen er verdt den midlertidige adskillelsen. Nepalesere er gjennomgående vennlige, åpne, gjestfrie og pratsomme folk, - og vi begynner å bli vant til monsunens overraskende styrtregn, til ikke å være redd kuene som har like stor plass i bybildet som mennesker (en ku er ikke lenger en ku.....!), til nattens akkompagnement av gresshopper, ugler, haner, hundegjøn og et og annet krøtter som høylydt rusler forbi huset, og til nye smaker, lukter og matvaner. Et flott bassenganlegg vegg i vegg med skolen, som forøvrig ligger 150 m fra huset vårt, bidrar også daglig til en frydefull tilværelse for oss alle.


Milelange reisebrev er det verste jeg vet (!), så punktum er herved satt for denne gang. Klem til hver især fra Ann-Helén, Hilde, Thea og Sofie.

Gå til neste reisebrev!

Kontakt forumansvarlig vedrørende dette innlegget